Vaalerenga Kjerke

G Am Da høsten var som klarest - en september ettermiddag G strødde skjebnen ut små gnister på Vålerenga. Am Bud gikk ut over byen - til kvinne og til mann G D om at kjerka opp i parken sto i brann. Em D Em Hm Det var mange som tok veien - som følte de måtte dra C G D opp til småhus og stille gater - mellom Galgeberg og Etterstad. C D G C D G Flammene dansa i kvelden - lyste mot åsen bak C D Em Am G Am G D da Vålerenga kjerke - fikk himmel`n sjøl til tak - fikk himmel`n sjøl til tak. G Am Så mange minner - og tanker - lever i en menneskekropp G knytter oss til steder der vi vokste opp. Am Kjærlighet til ei gate - til et hus og til en gård G D der vi brukte våre aller beste år. Em D Em Hm Og mange som stod der i parken - var døpt i kjerka en gang C G D og hadde spasert over gulvet - mens bryllupsklokka klang. C D G C D G Flammene dansa i kvelden - lyste mot åsen bak C D Em Am G Am G D da Vålerenga kjerke - fikk himmel`n sjøl til tak - fikk himmel`n sjøl til tak. G Am I parken - stod det menn - som hadde spelt fotball siden dem var små G og siden ble helter for Klanen på Store Stå. Am Der sto unge, menn og kvinner - som hadde flytta inn i seinere år G D for å gi nytt liv til en del av byen vår. Em D Em Hm Og orgelet spilte aleine - jeg sverger på at det er sant C G D og kjerkeklokka ringte - da taket til slutt forsvant. C D G C D G Naken, grå og øde - som en skygge mot åsen bak C D Em Am G Am G D da Vålerenga kjerke - fikk himmel`n sjøl til tak - fikk himmel`n sjøl til tak.