Jeg Kjenner En Venn

[Verso 1] Am Dm Jeg kjenner en venn, som fra evighet av Am E7 Har elsket og elsker meg enn, Am Dm Ei høyde, ei dybde, ei død eller grav, Am E7 Am kan skille meg fra denne venn. [Refrão] C G Han søkte meg lenge, før jeg søkte Ham, G7 C E7 mens ennå jeg vandret på synderes vei. Am Dm Han søkte i ørknen et villfarent lam, Am E7 Am og lammet han søkte var meg. [Verso 2] Am Dm Han kjenner meg vel, dog har han meg kjær, Am E7 tross synder, tross brist, ja tross alt. Am Dm Å under Han elsker meg, just som jeg er, Am E7 Am Har selv meg ved vennenavn kalt. [Refrão] C G Da hist på Golgata, Han sa sitt fullbrakt, G7 C E7 Han sonet min synd tok min brøde på seg. Am Dm De armer som der, ble på korset utstrakt, Am E7 Am de favner en synder som meg. [Verso 3] Am Dm Tålmodige venn, som har elsket min sjel Am E7 Min stjerne i sorgenes natt Am Dm Som tilgir når ei jeg kan tilgi meg selv Am E7 Am Som aldri meg enn har forlatt [Refrão] C G Når kjære går fra meg og jeg står igjen G7 C E7 Ved gravhøyden ensom, med sviende savn Am Dm Da kommer du til meg, min evige venn Am E7 Am Og slutter meg ømt i din favn [Verso 4] Am Dm Du kommer når jordiske venner må gå, Am E7 når veien er tornfull og trang. Am Dm Du kommer når himlen er skyet og grå, Am E7 Am og fyller mitt hjerte med sang. [Refrão] C G Ja, om jeg skal stige i dødsfloden ned, G7 C E7 du vil ikke slippe min skjelvende hånd. Am Dm Men føre din venn hjem til hvile og fred, Am E7 Am helt frigjort fra jordlivets bånd.